Patentdokument

Fra Efnwiki

EFNs patentdokument er redigert av Terje Reite og utformet av EFNs patentarbeidsgruppe. Det har ennå utkaststatus og legges ut her på EFNs wiki for videre bearbeidelse og massasje.

---

<Title: EFNs syn på programvarepatenter.>

Dette er EFN sitt "whitepaper" for programvarepatenter. Dette uttrykker EFN sin offisielle politikk angående programvarepatenter.

Index:

A. EFNs syn på programvarepatenter. <HVA> B Begrunnelser for dette synet. <HVORFOR> B.1 Ytringsfrihet B.2 Mentale prosesser B.3 Teknologinøytralitet B.4 Maktdistribusjon B.5 Ingen gode argumenter for programvarepatenter B.5.1 Borgerrettslige konsekvenser B.5.2 Samfunnsmessige konsekvenser B.5.3 Tilbakevisning av argumenter for programvarepatenter

A. EFNs syn på programvarepatenter.

EFN mener at det ikke er en naturrett å få patenter på oppfinnelser. EFN tar ikke stilling til lovligheten av å innvilge programvarepatenter.

På bakgrunn av de nedenforstående argumenter er EFN kommet til:

1. Programvarepatenter bør ikke gis.

2. Som oppfinnelser anses ikke noe som utgjør:

a. metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, eller b. programmer for datamaskiner.

Slik dette i dagligtalen vil bli forstått.

3. Intet patent bør kunne hindre en ytring, uansett i hvilken form. Dette inkluderer ytringer i form av programvare og andre elektroniske filer.

B Begrunnelser

Hvorfor har EFN det synet på programvarepatenter?

Statlig inngripen bør begrunnes. Om det ikke finnes gode begrunnelser for den statlige inngripen bør den opphøre.

1 Ytringsfrihet Prinsippet om ytringsfriheten veier tungt. En kan likevel ha begrensninger på å kjøre programmet, selv om det er lov å distribuere det. Problemet her er følgelogikken i patentjussen. Og uten den vil håndhevingen av patentene bli svært vanskelig.

2 Mentale prosesser Den andre prinsipielle betenkeligheten dreier seg om monopol på "mentale prosesser"/"kjøring av programmer" i det hele tatt. 3 Teknologinøytralitet Et tredje prinsipp er at man bør likebehandle teknologier, dvs. at en "mental prosess" i en datamaskin bør likestilles med en "mental prosess" i sentralnervesystemet.

4 Maktdistribusjon

At makten i samfunnet er distribuert er en god ting, om makten til å kontrollere all verdens datamaskiner gis til et knippe selskaper vil maktbalansen i samfunnet komme veldig skjevt ut. I programvare-bransjen spiller nettverkseffekt en stor rolle og kan gjøre at en aktør etablerer seg som dominerende.

5 Argumentene for programvarepatenter holder ikke.

Det vanligste innsigelsen er: Hvorfor skal programvare være unntatt fra patenter?

  Spørsmålet impliserer at det ikke er den statlige inngripen som
  trenger en begrunnelse, men isteden at det er den som ikke ønsker
  statlig inngripen som må begrunne hvorfor staten ikke skal gi
  monopoler innenfor et gitt område.

Spørsmålet burde derfor heller være:

Hva skiller programvarepatenter fra andre patenter?

 EFN mener at programvarepatenter har en rekke negative
 konsekvenser, uten noen gunstige konsekvenser.

 Det er vesentlige forskjeller mellom programvarepatenter og andre 
 patenter. I tillegg til de som allerede er nevnt <link:1.1-1.4> er det 2
 hovedkategorier av begrunnelser mot programvarepatenter. De
 begrunnelsene som går på de negative konsekvensene av
 programvarepatenter er den ene hovedkategorien. Disse
 begrunnelsene går ut på at programvarepatenter får så negative
 konsekvenser at derfor bør vi ikke ha programvarepatenter. Vi har
 delt disse negative konsekvensene i to kategorier.

Patentloven er laget for å fremme nyskapning, og øke kunnskapen og bruken av oppfinnelser. Forskning viser at patenter på programvare hindrer innovasjon og nyskapning[1][3].

B.5.1. Borgerrettslige konsekvenser

5.1.1 Programvarepatenter gjør at store private aktører får makt

   ved hjelp av sitt monopol som de kan håndheve ovenfor dem de
   måtte ønske. Uklarhetene, patentets abstrakte karakter,
   vidtfavnende krav og lav patenthøyde gjør programvarepatenter
   til et maktmiddel med brodd mot den alminnelige borger. Store
   programvareaktører kan være dominerende i økonomi og privatliv
   i mye større grad enn store selskaper innen andre områder.

5.1.2 Det er viktig å tillegge andre momenter enn de rent økonomiske vekt i en vurdering om man skal ha programvarepatenter. Spesielt gjelder dette spørsmålet om hvem som skal kontrollere datamaskiner. Ettersom datamaskiner etterhvert får en stadig økende betydning i samfunnet er det helt nødvendig å sikre brukernes eierkontroll av datamaskinene og ikke la en patentinnehaver kunne diktere hva datamaskinprogrammer kan og ikke kan gjøre. Som Lessig formulerte det: "[computer] code is law"[2]. Vi bør ikke ha store patenteiere som kan diktere lover. Lover som attpåtil har en veldig effektiv håndheving.

5.1.3 Usikkerhet om det man ønsker å gjøre er lovlig.[3] Man vil aldri kunne være sikker på at man ikke er i ferd med å bryte et patent.

Patentstyrene kan ha problemer med å søke igjennom relevant litteratur, siden programvarelitteraturen er så enorm. (Evt. det koster mer å søke og tar lengre tid.)[1] Dette medfører at programmerere nærmest er dømt til å krenke patenter og bli lovbrytere.

F.eks. fikk både IBM og Unisys patent på komprimeringsalgoritmen LZW.[1]

5.1.4 Programvarepatenter kan føre til mindre eiendomsrett til egne data fordi de kan brukes til å lage programvare som styrer over et format. På den måten så får en ikke konvertert dataene sine fra det formatet til et annet format.

5.1.4a Informasjonsutveksling mellom forskjellige dataprogrammer kan også bli omfattet av programvarepatenter. Dette gjelder enten programmene er på den datamaskinen en jobber mot eller andre

datamaskiner en er tilknyttet over nettet. Det kan f.eks. bety

kommunikasjon med det offentlige via en webserver.

5.2. Samfunnsmessige konsekvenser.

5.2.1 Programvarepatenter som kun brukes defensivt, mister fordelen ved monopol, men ulempene beholdes.

5.2.2 Programvarepatenter er ugunstig fordi de skaper usikkerhet i markedet, der man til enhver tid kan bli saksøkt eller truet til å betale.[3]

Man vil aldri kunne sikre seg mot at man har funnet alle relevante programvarepatenter - dette gjelder spesielt programvare siden det er flere komponenter som muligens kan ha blitt patentert og patentkravene kan være bortgjemt i patenter som ettersigende ikke har noen relevans, men som ved en gjennomlesning av kravene viser seg likevel å være relevante. Det er vanskeligere å finne ut om et patent er relevant innen programvare enn for tradisjonelle patenter. Det er også mulig å formulere kravene på vidt forskjellige måter.[1][2] Dette vil medføre høyere risiko og dermed også at avkastningskravet på kapitalen blir høyere.

Dette handler også om samfunnsnytten, at avkastningskravet på investert kapital blir høyere er ugunstig for samfunnet (færre som investerer i sektoren, færre produkter og høyere pris), men kan ikke sies å være noe borgerrettslig argument. Uansett vil man ved monopol få nettopp høyere pris og færre produkter. Det kan innvendes at alternativet er høyere avkastningskrav om man ikke har programvarepatenter, fordi det skaper usikkerhet om hvor lenge man kan tjene penger på produktet. Men konkurranse har vist seg å øke totalmarkedet for tjenesten og selv om andelen av totalmarkedet skulle falle kan man likevel øke inntjeningen.

5.2.3 Det kreves større kapitalinvesteringer for å starte opp en økonomisk virksomhet innen andre økonomiske områder enn for programvare. Kostnadene med en juridisk undersøkelse om man vil bryte et patent er dermed forholdsmessig større for programvare.

5.2.4 Når programvarepatenter blir håndhevet hindrer de ikke bare bruken av det patenterte, men også videreutviklingen av programvare innen hele det feltet som er rammet av patentet. Vi kan risikere en situasjon der videreutviklingen blir begrenset til den som har patentet.

5.2.5 Patenter på programvare vil gi uholdbare monopoler for enkeltaktører i markedet. Det er ikke samfunnets oppgave å lovbeskytte forretningspraksisen til enkeltselskaper på bekostning av andre selskaper.

Bill Gates sa i 1991 om programvarepatenter: "If people had understood how patents would be granted when most of today's ideas were invented and had taken out patents, the industry would be at a complete standstill today."

"The solution is patenting as much as we can. A future startup with no patents of its own will be forced to pay whatever price the giants choose to impose. That price might be high. Established companies have an interest in excluding future competitors."[4]

5.2.6 Utviklingen i programvare går mye raskere enn innen andre bransjer, og et patent med en varighet på 20 år vil medføre at konkurrenter totalt vil bli utestengt fra markedet.

5.2.7 Programvarepatenter gir lite incitament for mer nyskapning, eller på annen måte til allmennhetens beste.[3] Programvarepatenter kan muligens føre til en raskere bruk av programmeringsteknikken umiddelbart, men bruken vil nok også være langt mer begrenset pga. patentet.

5.2.8 Programvare kan bestå av mange flere deler enn en fysisk konstruksjon, derfor kan det være flere potensielle patenter i et program.

5.2.9 Patentstyrene bruker lang tid på å vurdere om et patent skal innvilges. Til å begynne med er patentsøknaden hemmelig, og i løpet av den tiden kan oppfinnelsen ha blitt gjenoppfunnet og utgitt, og kan ha blitt en etablert og uunnværlig del av programvaremarkedet.

5.2.10 Programvarepatenter er uegnet som kunnskapsreservoar. En av grunnene til det er at det er vanskelig å komme nærmere programmering enn (kommentert) kildekode, samt standarder laget av/for programmerere. Programmerere kan faktisk gi direkte innsyn i informasjonen sin, mens de fleste andre ikke kan gi bort prototypen sin. Men informatikk har også sine fagbøker og tidsskrifter på lik linje med andre fagdisipliner. Det er enklere å sortere ut det viktigere i slike tidsskrifter enn å lese kildekode, og selvfølgelig mye enklere enn å lese programvarepatenter.

5.2.11 Programvarepatenter er uegnet som kunnskapsreservoar også fordi kunnskap bedre kan benyttes direkte via gjenbruk av programkode, enten det skjer via bruk av programmeringsbiblioteker eller -moduler.

5.2.12 Er uegnet som kunnskapsresevoar, fordi kildekode er mer praktisk og kan kan etterprøves direkte (forskning, bugtesting).

(Punktene 5.2.10-5.2.12 er i hovedsak myntet på fri programvare, de er nok ikke like allmenngyldige ovenfor resten av programvarebransjen.)

5.2.13 Uegnet som kunnskapsreservoar fordi om man skulle ha lest et patent så vil det være straffeskjerpende og endel programmerere blir anbefalt av jurister å *ikke* lese patenter av den grunn. Dette fordi programvarepatenter i stor grad er sovende.

5.2.14 Programvarepatenter er uegnet som kunnskapsreservoar fordi programvarepatenter kan være enda vanskeligere å forstå for en fagmann uten patentkompetanse.

5.2.15 Programvarepatenter er uegnet som kunnskapsreservoar pga. mistanke om at noen andre _kan_ ha ment det samme som du selv og har utviklet parallelt utsetter deg/skaperen for økte straffereaksjoner. Det å tilegne seg kunnskap ved å lese patenter straffes ved at et brudd på et patent du har lest om skjerper ilagt straff.

5.2.16 Patenter egner seg bedre for å beskytte utvikling der det er større forbedring fra et produkt til det neste produktet (diskret utvikling). Dette er mer aktuelt når man skal investere i en ny produksjonslinje til noen millioner enn å ha hurtige release-sykluser i programvare.

5.2.17 Programvarepatenter har ikke vært nødvendig for å få den utviklingen som har vært. I dag brukes også i hovedsak programvarepatenter bare for å forsvare seg, og av spesialiserte foretak som kjøper opp patenter for å bedrive "patent-litigation". Å få patenter med det formålet å forsvare seg mot andre patentangrep bidrar ikke til å øke incentivet for innovasjon, tvert imot.

Om man hadde hatt streng håndheving av patenter er det tvilsomt at innovasjonen hadde gått raskere, gitt at veldig mange programmer aldri kunne ha blitt utgitt siden en eller annen funksjon er patentert. I tillegg har man en innovasjonsmetode for programvareutvikling, nemlig den frie eller open source-modellen som ikke bruker patenter og som har klart seg utmerket uten patenter.

5.2.18 Utvidelser/styrking av patentlovgivning kan føre til at makt forskyves ytterligere fra Europa til USA, fordi det vil være amerikanske selskaper som får store deler av patentene. Det vil kunne gjøre norsk IKT-næring til support- og salgskontor for utenlandsk programvare, istedenfor en produksjonsorientert og eksportrettet næring.

B.5.3 Tilbakevisning av argumenter for programvarepatenter

5.3.1 Hemmelighold - patentsystemet gjør at en ikke trenger hemmelighold, og dermed oppmuntrer det til offentliggjøring i og med at et patent innebærer offentliggjøring. Til det er å si at det kan hemmeligholdes uansett.

Det tvinger heller ikke patentinnehavere til å offentliggjøre oppdagelsene sine i et forståelig språk for programmerere i tekniske tidsskrifter. Et annet aspekt er at programvarepatenter er så på kanten at de egentlig bare er spenne-ben på patenter med minimal patenthøyde; at noe som er trivielt eller veldig kontekstavhengig blir hemmeligholdt spiller liten rolle.

Kostnaden med det å dechiffrere innholdet av patentet i et patentspråk, er for høy i forhold til det en får ut når det gjelder programvarepatenter (i forhold til andre fagområder). Det skyldes spesielt to forhold:

• patenthøyden er for lav (les ekstremt for lav i mange tilfeller)

på programvareområdet

• selve språket som brukes til programvarepatenter skiller seg

langt fra hvordan en programmerer tenker, og hvordan fagområdet fungerer.

Tiden er kommet for idéen, derfor gjør det ikke så mye om noen holder det de har kommet på hemmelig. Noen andre vil sannsynligvis finne opp det samme innen rimelig tid. Dette fordi alle må bygge på tilgjengelig informasjon innen arbeidsfeltet, og denne er noenlunde jevnt fordelt på en rekke kompetente fagpersoner.

5.3.2 Et av argumentene for patentsystemet er at det stimulerer til etablering av næringsvirksomhet. Midlertidig monopol gjør at virksomheten beskyttes mot konkurranse slik at den kan få bygget seg opp. Overfor tradisjonell industri der kostnadene ved investeringer og især i produksjonsutstyr er store er ikke dette argumentet helt borte. Men overfor programvare er investeringskostnadene mye lavere, de fleste i Norge kan i dag kjøpe seg en PC til til noen tusen kroner og gå i gang med å lage programmer. Monopoler for å sikre etableringen av ny virksomhet er unødvendig, markedet er mer effektivt.

For å lage gode programmer kreves det ofte høy kunnsmennesker som bruker mye tid på prosjektet over lengre tid. Fri programvare gjør at folk kan jobbe sammen og krever ikke så store investeringer i kroner og øre.

5.3.3 Et argument er at programvarepatenter er nødvendig for å få investorer til å investere i virksomheten din.

Motargumentet: Blir det ikke patenter i programvarebransjen så blir det likt for alle aktører i bransjen.

Man trenger heller ikke investorer til virksomheten om man har kundefinansiert oppstart.

Proargument: Men investorene vil dermed kunne investere i andre bransjer i stedet for programvarebransjen slik at det vil gå mindre investeringer totalt sett til programvarebransjen. Uten mulighet for monopoler blir denne bransjen mindre lukrativ å investere i enn andre bransjer.

Motargument: Spesielt i begynnelsen kan nok denne effekten være sterk, men etterhvert så vil denne effekten avta. Det er nok mer teknologi, mennesker og erfaringsbakgrunnen til den enkelte investor som bestemmer hvor en vil investere enn muligheten for patenter. Investorene ser at det fortsatt er mulig å tjene gode penger i bransjen, og at bransjen fortsatt har opphavsrett og merkevarebygging samt service som lønnsomme områder.

Programvare er beskyttet av åndsverkloven. Som en av Norges største næringer omsetter IT-bransjen for godt over 200 milliarder kroner. Opphavsretten til programvare bidrar til å sikre IT-bransjen sine betydelige inntekter. Opphavsretten fungerer godt og tilstrekkelig for programvare. Hvorfor skal programvare, ulikt alle andre åndsverk, ha et dobbelt og overlappende rettsvern med både opphavsrett og patentering?

Fri programvare har hatt rekordvekst uten patenter og særlig innblanding av investorer. Det er naivt å tro at dette ikke vil fortsette.

Fotnoter

[1] http://lpf.ai.mit.edu/Links/prep.ai.mit.edu/issues.article (se IBM og Unisys begge fikk vist patent på LZW) og "Whereas a team of chemists working at a major university might produce 20 or 30 pages of published material per year, a single programmer might easily produce a hundred times that much."

[2] http://www.gnu.org/philosophy/stallman-mec-india.html "except by studying it carefully"

[3] I USA var det en økning på 195% i forsikring mot programvarepatenter fra 1987 til 1994. I samme periode var det et fall på 21% i forskningsinnsatsen til private programvareselskaper. Forskningsinnsatsen økte med 25% i industrien generelt [Bessen & Maskin 2000: Sequential Innovation] 1. http://eupat.ffii.org/papers/bessenmaskin00/index.en.html

[4] <http://www.oreillynet.com/pub/a/policy/2002/08/15/lessig.html?page=2>

[5] Applied cryptography : protocols, algorithms, and source code in C / Bruce Schneier. - 2nd ed. <http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Special:Booksources&isbn=0471117099>

Videre lesning: http://www.ffii.se/dokument/skillnad.html http://www.ffii.se/dokument/e-pat-finance.html http://www.wired.com/wired/archive/2.03/economy.ideas_pr.html

kap, og mange